Velkommen til små verdener
HVOR KOMMER DE FRA?
Jeg vender stadig tilbake til denne rare subjektive delen av oss vi kaller bevisstheten. Din og min bevissthet - her og nå. Hvorfor opplever vi hendelser slik vi gjør? Jeg synes at dette er et mysterie som teller. For hver av oss er bevisstheten alt som er, og alt som betyr noe. Derfor synes jeg det er ekstra rart når idéer har en tendens til å bare «dukke opp» på en måte. Da gjelder det noen ganger å fange de, som her, med denne tegningen: «Idéfangeren»
Høy på kaffe og den flygende barista
Det var en av de dagene du finner kaffeboksen skrapende tom. Det var en av de dagene en bare MÅ ha kaffe, enda mer enn andre dager en bare MÅ ha kaffe. Jeg fikk kaffen min til slutt, og det endte med denne tegningen som jeg har kalt Den flygende barista. En hyllest til kaffen rett og slett.
Trekkhunden
De som ikke tror at dyr har
personlighet og vilje, må tro om igjen.
Min søster som elsker turer i fjellet tenkte at hun skaffet seg en kul katt av en hund som ville løpe foran, og at her får en den beste turvennen en kan ønske seg.
Derimot, det skulle vise seg at «Alaska», som hunden heter, foretrekker å deige seg i godstolen og ser helst at ingen inviterer til møter i skog, mark eller fjell. Derfor var det på sin plass å «trekke» søsteren sin litt med denne tegningen.
En, to, tre, hopp!
Inspirert av tanken om at det ikke er for sent å prøve noe nytt, sendte jeg med pennen disse tre modne damene på en dristig luftetur. Det er bare å hoppe i det!
FORELSKELSE
Det er spennende å kommunisere med en liten verden av skikkelser og figurer som venter på å poppe opp og komme til liv, for så å betrakte de etterpå som egne små historier. Det å få lov til å holde på med dette er fantastisk! Dersom dere ønsker å kjøpe et signert og nummerert trykk, kontakt meg via mail. Priser og størrelser dukker opp når dere klikker på bildene i galleri.
theresevadem@gmail.com
(Bildene pakker jeg godt og sender til deg i posten)
Sjekk ut Galleriet mitt for priser
og størrelser
Små verdener er en serie pennetegninger fargelagt
med akvarell
Jeg snakker med meg selv hele tiden,
eller er det noen som faktisk sitter på skulderen miN
Noen av tegningene er veldig små mens andre er større. Uansett er de alle fulle av mange små detaljer og historier. Derfor anbefaler jeg å stoppe opp litt og kikke en ekstra gang, så dukker det kanskje opp en ekstra liten detalj. Når jeg tegner har jeg noen ganger en klar ide eller visjon, mens av og til vet jeg ikke hva det skal bli før det er ferdig.
THE BAND
Jeg er som regel ikke helt "tilstede", men nettopp derfor desto mer tilstede
Det å leve i fantasiens verden, eller i den verdenen barn så lett har tilgang på er ikke alle forunt. Jeg føler jeg er så heldig å ha nøkkelen til denne verdenen lett tilgjengelig. Derfor gjør det meg veldig glad når jeg kan bringe meg selv, og kanskje de voksne tilbake "hit" med bildene mine, der de små allerede befinner seg. De store minnes, og de små minner oss på, og vi nikker anerkjennende til hverandre. For meg er det viktig å skape et møtested, der de små sier til hverandre og til de voksne: "ser du det, skjønner du at sånn og sånn er det jo?!". Jeg sier det litt høytidelig, nettopp fordi det på en måte er det. Vi må ikke glemme hvem vi egentlig er, den lekne latter, kjærligheten til eventyrene, historier fortalt av feer, og dermed en levende verden der alt kan skje.
En spesielt liten verden
Noen ganger har man lyst til å rømme
Noen ganger bruker jeg forstørrelsesglass når jeg tegner. Det kan ofte gi en ekstra dimensjon når man betrakter tegningen på avstand i etterkant. I tillegg pleier det å henge et forstørrelsesglass ved siden av disse når jeg har utstilling for de som ønsker å ta en nærmere titt. Den lille gutten som har bestemt seg for å rømme er ikke større en 2cm. En liten tanke som vi alle sikkert har tenkt når man var spesielt misfornøyd med tilværelsen som liten.
Figaro var katten til storesøsteren min
Figaro var katten til storesøsteren min. Den var ganske tjukk og temmelig lat. Figaro var en typisk kul katt, og den likte å ligge på nakken min som et «katteskjerft» mens jeg gikk rundt i huset. Figaro likte også å begi seg ut på sine oppdaglesesferder slik de fleste hankatter gjør, men var alltid like kul når han kom tilbake og helst enda mer kosete og klar for å ligge rundt nakken i timesvis og male og flekse med klørne. Jeg savner den katten ofte, og noen ganger dukker den opp i drømmene mine, men da er det jeg som sitter på ryggen til Figaro på en ny drømmereise. Nå vet jeg endelig hvor den var alle de gangene.
